🎟️ Skattelotteriet

"It's not whether you're right or wrong that's important, but how much money you make when you're right and how much you lose when you're wrong." — George Soros

God morgen👋 Etter over 30 000 auditions er det klart: HBO har funnet sin nye Harry, Ron og Hermine. Si hei til Dominic McLaughlin, Arabella Stanton og Alastair Stout – tre (nesten ukjente) tenåringer som nå har verdens øyne rettet mot seg. "Harry Potter"-serien gjenoppstår i TV-format, i det som trolig blir 2020-tallets mest omdiskuterte remake. Innspillingen begynner i sommer – og hele verden følger med når en ny generasjon trollmenn tar plass på Galtvort.

BØRSEN

Markedet: Wall Street gikk i rakettmodus tirsdag etter at Trump utsatte tollfristen mot EU – en lettelse som fikk investorene til å puste ut og trykke på kjøpsknappen. Teknologiaksjene tok ledelsen: Tesla raste opp nesten 7 % etter at Elon Musk på X lovet å være «superfokusert» på selskapet igjen (til tross for svake salgstall i Europa). Amazon, Meta og Nvidia fulgte tett bak med solide løft. Samtidig fikk amerikansk forbrukertillit en vitamininnsprøytning, langt over analytikernes forventninger, og det ryktes om flere handelsavtaler på vei. Apple, som ble dengt av Trumps tolltrusler forrige uke, hentet seg inn med en oppgang på 2,53 %. Oppsummert? Markedet festet igjen – og tech var DJ-en.

SKATT
Regjeringens skattelotteri

100.000 unge nordmenn kan få 27.500 kroner i skattelette – hvis de trekkes ut i et statsfinansiert eksperiment. Resten? Sorry, ikke denne gangen.

Hva skjer? Regjeringen vil vite om lavere skatt gjør at flere unge begynner å jobbe. For å finne det ut, vil de gjennomføre et eksperiment: 100.000 personer mellom 20 og 35 år velges tilfeldig, og får store skattekutt i tre til fem år.

• Ordningen kan gi inntil 27.500 kroner årlig i skattelette.

• Hele poenget er å måle om økonomiske gulrøtter faktisk virker.

Hvorfor skjer det? Unge står i kø for AAP og uføretrygd. Overgangen fra trygd til jobb gir ofte lite økonomisk gevinst. Regjeringen vil se om skattesystemet kan bidra til å snu det.

• Vi må teste hva som faktisk fungerer, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Mellom linjene: Dette er "AB-testing", regjeringsutgaven. Del folk tilfeldig inn i grupper, test ett tiltak på den ene – og se hva som skjer. Tenk: piller og placebo.

• Slike randomiserte forsøk er vanlige i helse og utdanning, men aldri brukt i skattepolitikken.

Intrigen: Opposisjonen? Mildt sagt forbanna. Frp og Høyre fyrer løs – ikke på ideen om skattekutt, men på lotterimodellen.

• Sylvi Listhaug: «Skattelotteri. Jeg trodde det var 1. april.»

• Erna Solberg: «Hvorfor bare åtte prosent? Senk skatten for alle unge – eller la være.»

Ja, men… NHO liker tanken. Det er bra at dette gjøres som en prøveordning med evaluering, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv til DN. Hun håper det kan bidra til flere i jobb.

Bottom line: Regjeringen satser på vitenskap, men risikerer å skape et politisk minefelt. Å gi skattelette basert på flaks kan gi svar på hva som virker — men også på hva som provoserer.

NYHETER

🚴 XXL-gründer Robert Iversen er rasende – og knust. Etter å ha sett livsverket sitt kollapse, tapte han nær 100 mill og solgte seg ut «for å få sjelefred». Nå er XXL kontrollert av britiske Frasers Group, og Iversen håper de klarer å redde det som er igjen – men advarer: «Du kan ikke drive norsk retail uten å ha det i blodet.»

🚗 Tesla har et Europa-problem: Salget stupte 49 % i april, selv etter lanseringen av en ny Model Y som egentlig skulle tiltrekke kjøpere. Samtidig vokser elbilmarkedet som aldri før, og kinesiske utfordrere som BYD øker salget med 59 % – rett gjennom EU-toll og alt. Mens Musk leker politiker og støtter Trump, velger europeerne å kjøpe bilene sine et helt annet sted.

🤖 Vil du jobbe i Oljefondet? Da må du være kompis med AI – ellers er du uaktuell. Tangen har kjørt full gass siden 2022, og nå er det rett og slett ikke frivillig å bruke AI: “Du får ikke jobb uten det,” sier han. Resultatet? Ansatte er blitt 15 % mer effektive, og fondet bruker alt fra Claude til Copilot for å knuse konkurrentene.

☢️ Europa gjør helomvending: Atomkraft er tilbake på menyen, selv i land som har vært hardnakket imot i årevis. Danmark vurderer å droppe et 40 år gammelt forbud, Tyskland mykner tonen, og Spania lurer på om det kanskje var litt tidlig å trekke ut kontakten. Sol og vind er fortsatt billigst, men når strømnettet kneler og energisikkerheten vakler, frister atom mer enn før.

🛍️ First Price-posene fra Norgesgruppen ryker som gamle gummistrikker. Dagligvaregiganten lover å oppgradere posene sine uten å øke plastforbruket – en balansekunst mellom miljø og funksjon. Rema og Coop hevder at deres poser allerede tåler trøkket, men sier de er klare for justeringer hvis Oslo trenger en lokal løsning.

TECH
Den nye AI-dingsen (det er ikke briller)

Tidligere Apple-designguru Jony Ive og OpenAI-sjef Sam Altman jobber med et mystisk nytt ChatGPT-produkt. Det har ført til en eksplosjon av rykter, renderings og memes på internett – men hva er det egentlig de lager?

Hva skjedde? Under en intern samtale (som naturligvis ble lekket til WSJ), dro Altman og Ive endelig sløret av nye prosjektet. Det første produktet fra Ives nystartede AI-selskap "io" er:

• Ikke en telefon

• Ikke briller

• Ikke noe du fester på kroppen

• Og definitivt uten skjerm

Den beskrives som «liten», «ubehagelig intelligent» og noe du ville hatt på pulten ved siden av en MacBook og en iPhone.

Hvorfor det big deal? Altman mener dette ikke bare er en ny dings. Han mener det er den dingsen. Den som skal gi OpenAI en verdistigning på 1 trillion dollar (ja, trillion med T).

• Han sier den kan bli den raskest solgte enheten noensinne – 100 millioner enheter, fortere enn noen har gjort før.

Mellom linjene: Jony Ive prøver å fikse et monster han selv var med å skape. Han har tidligere snakket om de "utilsiktede konsekvensene" av iPhonen – og nå bygger han noe som kanskje er den rake motsetningen: en skjermløs, ikke-avhengighetsskapende AI-kompanjong.

• Han kalte prosjektet en “ny designbevegelse”

• Og sa samarbeidet med Altman har vært «dypt meningsfullt» (tenk Steve Jobs-nivå vibber)

Bunnlinja: To av teknologiens største hjerner forsøker å bygge noe radikalt nytt: en AI-dings som forstår deg, men ikke krever oppmerksomheten din. Hvis de lykkes, kan det bli det største skiftet siden iPhone – og kanskje starten på livet etter skjermen.

ETCETERA

📆 På denne dagen: I 1940 gjenerobret norske styrker Narvik støttet av britiske, franske og polske enheter.

🚿 Dusjtanke: Når du smiler, viser du frem skjelettet ditt.

🧐 Interessant: Klimaendringer kan bidra til økt forekomst av kreft hos kvinner, ifølge ny studie.

DAGENS TALL
NAV sender milliarder ut av landet

I 2024 sprutet NAV ut 6,4 milliarder kroner til folk som bor i utlandet. Barnetrygd, sykepenger, uføre. Du vet – velferdsstatens greatest hits. Bare sykepenger har skutt i været med 453 % siden 2010.

Noen prøvde å dra i nødbremsen. Et forslag fra Senterpartiet og FrP ville stanse utbetalingene hvis NAV mistenker juks – med krav om personlig oppmøte i Norge.

Men Stortingets flertall sa nope.

Hva er problemet? EØS-avtalen. Den tvinger oss til å stole på sykemeldinger fra leger i andre EØS-land (selv om de ikke hadde fått lisens i Norge). Å stramme inn betyr bråk med EU, dårligere personvern og mer papirarbeid for NAV.

STARTUP
Cobrief gjør det gratis

Fire norske gründere mener noe er fundamentalt feil når du må betale for å få vite hva staten skal bruke 800 milliarder kroner på. Så de bygde en plattform som gir det bort. Gratis.

Hva skjedde? Cobrief har lansert en gratis tjeneste som varsler deg hver gang det legges ut et offentlig anbud, per SHIFTER.

• “Vi har gjort det like lett å finne offentlige anbud som å søke etter en sofa på Finn,” sier daglig leder Jonas Klafstad.

• Plattformen bruker AI til å matche bedrifter med relevante anbud og sender ut automatiske e-postvarsler.

Mellom linjene: Markedet for anbudsvarsler har vært dominert av aktører som Mercell, som har tjent hundrevis av millioner på å pakke inn offentlig informasjon bak betalingsmurer.

• “Det er udemokratisk at noen har bygget et pengemaskin av noe som egentlig skal være åpent for alle,” sier Klafstad.

Det store bildet: Offentlig sektor kjøper inn for 800 milliarder i året. Men de fleste småbedrifter deltar aldri i anbudskonkurranser – ikke fordi de ikke kan, men fordi de ikke vet om dem.

• Cobrief gjør det mulig å følge med uten å bruke en krone.

• Plattformen genererer korte AI-sammendrag av hvert anbud – så du slipper å lese 300 sider med juridisk tåkeprat.

Zoom inn: De som vil ha mer hjelp, kan betale for AI-verktøy som hjelper med vurdering og førsteutkast til svar.

• Over 300 norske selskaper bruker allerede Cobrief.

• “Vi senker terskelen og øker konkurransen. Det er bra for næringslivet, og det er bra for staten,” sier Klafstad.

Bunnlinjen: Cobrief gjør det de store aktørene aldri hadde insentiv til: åpne anbudsmarkedet for alle. Resultatet? Et gratis verktøy som kan snu opp-ned på et marked verdt milliarder – og gi små aktører en reell sjanse til å vinne store kontrakter.

MEME