OpenAIs nye bilde-AI er litt skummel

Do not save what is left after spending; instead spend what is left after saving. – Warren Buffett

God morgen👋 Du kjenner opplegget: Post-its, whiteboards og "ingen idé er en dårlig idé". Men forskning sier faktisk det motsatte – gruppebrainstorming gir færre og dårligere ideer enn å tenke alene. Studier peker på sosial dovenskap og frykt for å høres dum ut som kreative drapsmenn. Kanskje det er på tide å la folk tenke i fred før vi kaster dem inn i idérommet med snacks og skravling.

Oi, det holdt jeg på å glemme: Den heldige vinneren av giveawayen er: [email protected] 🎉

BØRS

Markedet: Markedene skjelver før Trumps «Liberation Day» 2. april.

TECH

OpenAIs nye bilde-AI gjør alt – og det er litt skummelt

Hva får du hvis du ber en AI lage et bilde av Warren Buffet som drikker en Ringnes?

Et bilde så skarpt at du begynner å tvile på virkeligheten.

OpenAIs nye verktøy, 4o Image Generation, er nå tilgjengelig i ChatGPT. Det tar tekst-til-bilde fra “kult partytriks” til “holy sh*t, dette kan erstatte en hel bransje.”

Hva gjør det så spesielt?

• Den forstår konteksten i samtalen bedre enn tidligere modeller.

• Den klarer tekst i bilder (farvel til "H@ppy B!rthd@y").

• Den er ekstremt fleksibel: alt fra logoer og infografikk til Buffet som drikker øl.

Med andre ord: Bildemanipulasjon er ikke lenger for Photoshop-eksperter. Det er for alle.

Men det er tregt. Ett bilde kan ta over 60 sekunder å generere. Det skyldes at modellen bygger bildet token for token (som å male med Q-tips i stedet for pensel).

Og joda, det er allerede kontroversielt.

Det åpner for kreative muligheter – og juridiske og etiske mareritt. Hva skjer med designere? Opphavsrett? Kan vi stole på noe vi ser?

OpenAI har lagt inn noen begrensninger, men som CEO Sam Altman sier: “Folk kommer til å lage fantastiske ting. Og ting som provoserer.”

NYHETER

🏃‍➡️ Klar, ferdig, røm! IT-gründer Jens Rugseth stakk til Sveits før exitskatten slo inn – og nå sier han at hvis Høyre vinner og fjerner exitskatten, kommer en ny bølge med rikinger til å rømme landet. Folk angrer på at de ikke dro da de kunne, sier han, og sammenligner dagens skatteregime med en felle: åpner du luka, stormer folk ut før den smeller igjen.

🏦 Hvordan (ikke) lure banken Charlie Javice fikk JPMorgan til å hoste opp $175M for studentlåns-startupen Frank ved å late som hun hadde 4 millioner brukere – i virkeligheten var det 300 000. Hun hyret en professor til å fake kundedata, solgte inn drømmen, og banken bet. Men da 70 % av e-postene de sendte spratt tilbake, begynte det å lukte svidd. Gründeren som en gang var på Forbes 30 Under 30, risikerer nå flere tiår bak murene.

🤝  Gjør X til AI-motor Musk har smeltet sammen to av sine største lekeplasser, AI-selskapet xAI har kjøpt X i en aksjehandel som verdsetter xAI til 880 milliarder kroner og X til 360 milliarder. Målet? Å kombinere data, distribusjon og AI-hjernekapasitet for å gjøre xAI til et tungtvektsalternativ til OpenAI – med tilgang på 600 millioner brukere og verdens kanskje største treningsdatasett i lomma.

VIDERE

• Erna Solberg vil la Oljefondet investere i våpenprodusenter igjen – og kaller det «ironisk» at vi kjøper våpen fra dem, men nekter å eie aksjer.

• Telenors nye sjef har åpnet krigskassa og vil rydde opp i mobiljungelen i Norden – målet er å kjøpe seg til topps.

• Gen Z kan kode, chatte og sende memes – men sliter med å ta telefonen, så nå må en regnskapsgigant lære dem hvordan man sier “hallo” uten å hyperventilere.

• Mester Grønn-sjefen langer ut mot Posten for å gi Temu fri flyt til norske postkasser – og spør om det virkelig er statens jobb å undergrave norske butikker.

• Norske kryptoinvestorer sitter nå på verdier for 61 milliarder kroner – mest i Norden – og stadig flere godt voksne hiver seg på, mens Skatteetaten henger litt bakpå.

• Tobias (25) gikk all-in på Kristiansund, kjøpte 14 leiligheter på ett år – og drar nå inn 135 000 i måneden mens han studerer, takket være billig kvadrat og skyhøy yield.

• Norske Are Traasdahl har slukt AI-selskapet Shelf Engine for å gjøre dagligvare-startupen Crisp enda skarpere – med algoritmer som vet når brødet mugner før du gjør det.

ETCETERA

📆 På denne dagen: I 2004 annonserer Google Gmail, den første web-baserte e-post-tjenesten som tilbyr 1 gigabyte lagringsplass.

🚿 Dusjtanke: Tannkrem er et perfekt eksempel på paretoprinsippet: de siste 20 prosentene varer 80 prosent av tiden den brukes.

🧐 Interessant: NRK vil ha 16 millioner for «Side om side»-hus.

DAGENS HANDEL

WeWork ville reise til månen, men glemte fallskjerm

På papiret virket det nesten for bra til å være sant.

WeWork, ledet av den karismatiske (og smått eksentriske) Adam Neumann, skulle ikke bare leie ut kontorer – de skulle “løfte bevisstheten til verden.” Jada. For en stund så det faktisk ut som han kunne klare det også.

Selskapet ble verdsatt til $47 milliarder i 2019 og hadde støtte fra noen av verdens mektigste investorer, inkludert SoftBank.

De kalte seg et tech-selskap, men var i realiteten et eiendomsselskap med gratis kaffe og pingpongbord.

Så skulle de børsnoteres. Og da begynte det å brenne.

"Visionær" møter virkeligheten

Når du skal gå på børs, må du vise verden hvordan ting faktisk står til. I WeWorks tilfelle: ikke så bra.

• Underskuddene var enorme.

• Forretningsmodellen var hul.

• Neumann hadde solgt eiendommer til WeWork – som selskapet så leide av ham.

• Han hadde fått utbetalt hundrevis av millioner i lån og "branding fees."

• Og ja, han trademarket ordet "We" og solgte det til sitt eget selskap for $5,9 millioner.

Investorene tok av seg VR-brillene, så på tallene… og løp.

Fra rakettfart til fritt fall

På noen få uker raste verdsettelsen fra $47 milliarder til under $10 milliarder. Neumann fikk sparken (men gikk angivelig ut døren med et fallskjerm-lignende sluttpakke på over $1 milliard), og IPO-planene ble lagt på is.

SoftBank, som hadde satset stort på Neumanns visjon, måtte pumpe inn redningspakker for å unngå total kollaps. Men skaden var skjedd. Tilliten var borte. Kulturen var giftig. Og selskapet? En skygge av seg selv.

Hva lærte vi?

At det ikke holder å ha et visjonært buzzword-vokabular og et Instagram-vennlig kontorlandskap hvis du ikke har en bærekraftig businessmodell.

WeWork ble symbolet på en techboble hvor det viktigste ikke var lønnsomhet – men hvor kult det hørtes ut når du pitcha på scenen. Det hele ble så spektakulært at det resulterte i en en miniserie (WeCrashed).

I dag eksisterer WeWork fortsatt, på et vis – de fikk til slutt konkursbeskyttelse i 2023, og forsøker nå å gjenoppstå som en mer edruelig versjon av seg selv.

MEME