đŸ€– Oljefondet fryser nye ansettelser

Oljefondet fryser nye ansettelser for å satse på kunstig intelligens. Nicolai Tangen sier teknologien gjĂžr jobben raskere, billigere – og, etter alt å dĂžmme, bedre.

May 14, 2025

“These heroes of finance are like beads on a string; when one slips off, all the rest follow” - Henrik Ibsen

God morgen👋 Monopol er kanskje et spill – men Oslos boligpriser er blodig alvor. En analyse fra Sambla avslĂžrer at det ikoniske Monopol-brettet henger etter virkeligheten: «Billigfeltene» Parkveien og Kirkeveien ligger topp 10 med over 110.000 kroner per kvadrat, mens Slemdal, overraskende nok – ender nederst. RĂ„dhusplassen? Suverent pĂ„ topp med 183.000 kr per kvm. Det eneste som ikke har endret seg, er fĂžlelsen av Ă„ gĂ„ bankerott fĂžr du passerer «Start».

BØRSEN

Siste

1 Dag

YTD

OSEBX

1 525.55

0.34%

7.05%

DOW

42 140.43

0.64%

0.95%

S&P 500

5 886.55

0.72%

0.08%

NASDAQ

19 010.08

1.61%

1.56%

FTSE 100

8 602.92

0.02%

5.26%

DAX

23 638.56

0.31%

18.73%

BTC

104 505.69

1.66%

11.95%

Markedet: Wall Street har fĂ„tt fart pĂ„ sakene denne uka etter at USA og Kina ble enige om en midlertidig tollavtale som dempet handelskrig-nervene, akkurat i tide til Ă„ matche med lavere inflasjonstall. Nasdaq fyrte av et rally og smalt inn i bull-marked med tech-gigantene Nvidia (+5,6 %), Tesla og Meta i fĂžrersetet. S&P 500 snudd Ă„rets nedtur, mens Dow Jones ble trukket ned av UnitedHealth, som stupte nesten 18 % etter at toppsjefen takket for seg og 2025-estimatene ble skrotet. Bonus: Coinbase skjĂžt opp 24 % etter Ă„ ha blitt tatt inn i S&P 500 – et stort “we’re back” fra krypto-verden.

NYHETER

🍎 Apple med hjernestyrte iPhones. Jepp, du leste riktig. De samarbeider nĂ„ med Synchron – en startup backet av bĂ„de Jeff Bezos og Bill Gates – for Ă„ utvikle en brain-computer interface (BCI) som lar deg kontrollere iPhone, iPad og Vision Pro bare ved Ă„ tenke. Teknologien finnes allerede. Men i motsetning til Elon Musks Neuralink, som krever Ă„pen hjernekirurgi (!), bruker Synchron en mer skĂ„nsom metode: en liten dings kalt Stentrode, som legges utenpĂ„ hjernen. Den fanger opp hjernesignaler og oversetter dem til handlinger pĂ„ skjermen. En ALS-pasient har allerede brukt det til Ă„ "reise" til Alpene med en Vision Pro. Teknologien er fortsatt tregere enn bĂ„de mus og Musk, men Apple legger grunnlaget nĂ„ for en fremtid der hjernen er det nye tastaturet.

🛝 Barnehager: Kjell Inge RĂžkke har snust seg fram til gullgruven bleieskift og statsstĂžtte. Gjennom Aker har han kjĂžpt seg inn i SBB og PPI, to eiendomsgiganter som eier hundrevis av norske barnehagebygg. Hvorfor? Fordi barnehagehusleie er gull: jevn strĂžm av penger, statsstĂžttede leietakere og null drama. Utenlandske eiere cashet inn nĂŠr en milliard i husleie fra norske barnehager i fjor – med nesten dobbel pris per barn sammenlignet med norske bygg. NĂ„ vil RĂžkke ha en del av kaka, og posisjonert som stĂžrste eier i SBB og nest stĂžrst i PPI.

⛎ Norges grĂžnne stolthet: MS Baronessen ble lansert som framtidens utslippsfrie hurtigbĂ„t i Oslofjorden – men i stedet for Ă„ surre lydlĂžst pĂ„ strĂžm, durer den fortsatt rundt pĂ„ over 14.000 liter diesel i mĂ„neden. Det er nok til Ă„ sende en lastebil Norge pĂ„ langs 15 ganger. Men hvorfor? Fordi batteribytteteknologien som skulle redde klimaet og pendlerruta, fortsatt stĂ„r pĂ„ vent. Ruter og Norled skylder pĂ„ «testfase» og «kompleks teknologi», men i mellomtiden har to bĂ„ter fĂ„tt 127 millioner kroner i statsstĂžtte for Ă„ kutte utslipp – mens den i praksis ruller ut eksos som fĂžr.

FLERE NYHETER

Trump med en “BIG DEAL”: Saudi-Arabia skal pĂžse 600 milliarder dollar inn i USA — fra AI til vĂ„pen. Og som om ikke det var nok, annonserte han at alle sanksjoner mot Syria skal fjernes “for Ă„ gi dem en sjanse til storhet.”

Jens Stoltenberg drar dotcom-parallellen: Alle trodde havvind skulle bli den neste store greia, sĂ„ sprakk bobla – nĂ„ advarer han mot Ă„ brenne milliarder pĂ„ grĂžnne drĂžmmer fĂžr de faktisk lĂžnner seg.

Vedum vil at staten skal eie 10 % av Norwegian – ikke for Ă„ leke flyselskap, men som en «forsikring» mot at WiderĂže og kortbanenettet havner i hendene pĂ„ et europeisk lavprisselskap med null peiling pĂ„ Distrikts-Norge.

Ny bok: PĂ„ en fundraiser i 2024 stirret Joe Biden rett pĂ„ George Clooney – en av verdens mest kjente fjes og en venn gjennom to tiĂ„r – uten Ă„ ane hvem han var. En rĂ„dgiver mĂ„tte hviske: “Det er George
 Clooney.”

Aliva har hentet 15,5 mill. for Ă„ sende sin kunstige spytt-teknologi ut i verden og fikse et kjipt, men supervanlig problem ingen snakker om: munntĂžrrhet.

AI inntar politikken: Flere politiske partier har rullet ut AI-chatboter for Ă„ gjĂžre politikk lettere tilgjengelig, spesielt for unge velgere.

AI

Oljefondet legger ansettelser pÄ is

Verdens stÞrste sparegris har fÄtt nok av folk. NÄ er det roboter som gjelder.

Oljefondet fryser nye ansettelser for Ă„ satse pĂ„ kunstig intelligens. Nicolai Tangen sier teknologien gjĂžr jobben raskere, billigere – og, etter alt Ă„ dĂžmme, bedre, per FORTUNE.

“Vi ser ikke for oss at antall ansatte þker ytterligere,” sa Tangen, per Bloomberg

Fondet har 676 ansatte. Men hvis Tangen fÄr det som han vil, er det AI som blir den neste superstjernen pÄ kontoret.

Mindre mennesker, mer maskin

AI har allerede fÄtt Oljefondets risikoteam til Ä jobbe pÄ warp speed. Der man fÞr brukte dager pÄ Ä vurdere risiko i portefÞljeselskaper, gÄr det nÄ pÄ minutter.

IfĂžlge en intern undersĂžkelse har ansatte som bruker AI blitt 15% mer produktive.

Men her er greia: AI hþres alltid magisk ut – men ikke alle lykkes.

Klarna prĂžvde. SĂ„ angret de.

I 2023 sa Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski at AI gjorde jobben til 700 kundeserviceansatte. Selskapet innfĂžrte ansettelsesstopp og posisjonerte seg som forsĂžkskanin for OpenAI.

Ett Är senere har pipa fÄtt en annen lyd.

“NĂ„r kostnad kuttes for mye, kutter du ogsĂ„ kvalitet,” sa Sebastian Siemiatkowski til Bloomberg.

En pen mÄte Ä si: Kundene ble forbanna.

NĂ„ planlegger Klarna Ă„ ansette flere mennesker – blant annet studenter og folk i distriktene.

AI eller bare hype?

Selv med skuffende resultater, hiver mange seg pÄ AI-toget av én grunn: frykten for Ä bli akterutseilt.

En fersk IBM-studie med 2 000 CEOs viser at bare 25% faktisk fĂ„r avkastning pĂ„ AI-prosjektene sine. Og kun 16% klarer Ă„ rulle det ut i hele selskapet.

Likevel sier 64% at de satser fullt pĂ„ AI. Ikke nĂždvendigvis fordi det fungerer – men fordi de er redde for Ă„ havne bak.

ETCETERA

📆 PĂ„ denne dagen: I 1796 utfĂžrer Edward Jenner den fĂžrste vaksinasjon mot kopper.

🚿 Dusjtanke: De fĂžrste to-tre Ă„rene av The Truman Show mĂ„ ha vĂŠrt skikkelig kjedelige Ă„ se pĂ„.

🧐 Interessant: Universet vil slukne mye tidligere enn forventet, ifĂžlge forskere.

DAGENS HANDEL

Malice in Dallas: Da armbryting lĂžste en millionkrangel

Juridiske tvister er sjelden gĂžy. Unntaket? NĂ„r to flyselskaper bestemmer seg for Ă„ lĂžse en merkevarekonflikt med armbryting.

Let’s rewind.

PĂ„ tidlig 90-tall oppdaget det lille flyselskapet Stevens Aviation at giganten Southwest Airlines brukte slagordet “Just Plane Smart” – et uttrykk Stevens allerede hadde brukt i flere mĂ„neder.

Stevens kunne gÄtt rettens vei. Men i stedet gjorde toppsjef Kurt Herwald noe helt annet: Han utfordret Southwests legendariske leder Herb Kelleher til en armbrytekamp om retten til slagordet.

Kellehers respons? En sigarett i munnviken og et rungende “You’re on.”

Kampen om kundenes hjerter (og latter)

Datoen ble satt: 20. mars 1992. Sted: Dallas Sportatorium. Eventet fikk det nydelige navnet “Malice in Dallas.”

Over 4 500 ansatte og pressefolk strĂžmmet til arenaen, hvor de to direktĂžrene entret ringen til Rocky-musikk, ifĂžrt showkostymer. Det hele var best av tre runder:

  • Runde 1: Kelleher later som han skader armen og setter inn en bodybuilder som stand-in.

  • Runde 2: Herwald “taper” mot en kvinnelig kollega fra Stevens.

  • Runde 3: The real deal – og Herwald vinner fair and square.

En PR-seier stĂžrre enn selve seieren

Etter kampen annonserte Herwald at Stevens ville dele slagordet med Southwest, som et tegn pÄ sportsÄnd. Begge selskapene donerte penger til veldedighet.

Den juridiske konflikten var lÞst uten advokatsalÊrer. Men viktigere: Begge selskapene fikk millioner i gratis PR og fremsto som bÄde kreative og menneskelige.

Historien om “Malice in Dallas” er i dag en case-studie i konfliktlþsning med karisma. Noen ganger trenger man ikke jurister. Bare litt selvironi – og sterke armer.

Kilde: Priceonomics

MEME