🚮 Frasers tilbyr XXL en redningspakke

I går kveld sendte XXL ut en bĂžrsmelding som i praksis kunne vĂŠrt oversatt til: Vi er blakke. Hjelp.

May 27, 2025

“The people who don't know personal finance have TV shows about it” - James Altucher

God morgen👋 Hvis du noen gang kjenner trangen til Ă„ slippe et egg, legg det pĂ„ siden. Glem alt du lĂŠrte i fysikktimen – ny forskning fra MIT viser at egg tĂ„ler fall best nĂ„r de lander horisontalt. Hvorfor? Fordi et egg som ligger flatt absorberer stĂžt bedre enn et som stĂ„r. Det handler ikke bare om styrke – men om hvor mye juling egget tĂ„ler fĂžr det sier knekk.

BØRSEN

Siste

1 Dag

YTD

OSEBX

1 564.87

0.98%

9.81%

DOW

41 603.07

0.61%

2.21%

S&P 500

5 802.82

0.67%

1.34%

NASDAQ

18 737.21

1.00%

2.97%

FTSE 100

8 717.97

0.24%

6.67%

DAX

24 027.65

1.68%

20.69%

BTC

109 400.17

0.32%

17.19%

Markedet: BĂžrsene i Europa fikk seg et lĂžft mandag etter at Trump – i kjent stil – skjĂžv en deadline foran seg og ble enig med EU om Ă„ utsette handelsavtalen til juli. Med Wall Street stengt for Memorial Day, var det fritt fram pĂ„ hjemmebane. PĂ„ Oslo BĂžrs spratt hovedindeksen opp 1 %, men det var KMC Properties som stjal showet med en vanvittig kursoppgang pĂ„ 126 % etter Ă„ ha byttet ut sjefen og dumpet aksjer til rĂžverpris. Frontline leverte kvartalstall som traff blink og la pĂ„ seg 6 %, Zenith Energy fikk et svensk analysekyss og skjĂžt opp 25 %, samtidig flĂžt oljeaksjene pent pĂ„ en stĂždig Brent.

RETAIL
Frasers tilbyr XXL en redningspakke

I gÄr kveld sendte XXL ut en bÞrsmelding som i praksis kunne vÊrt oversatt til: Vi er blakke. Hjelp.

Hva skjer? XXL har gĂ„tt tom for penger. Selskapet trenger 200 millioner kroner umiddelbart for Ă„ unngĂ„ Ă„ bryte vilkĂ„rene i lĂ„nene sine. For Ă„ redde situasjonen tilbyr Frasers Group et kriselĂ„n – men ikke uten Ă„ sikre seg en god deal:

  • De vil ta kontroll over selskapet for 10 kroner aksjen.

  • Altor, som eier nesten halvparten av XXL, sitter med nĂžkkelen. De sier de vurderer budet – svar kommer i dag.

Intrigen: XXL-styret (inkludert Altors mann, Tom Jovik) anbefaler plutselig Frasers bud pĂ„ 10 kroner per aksje – etter Ă„ ha sagt “nei takk” tidligere.

  • Flere styremedlemmer har allerede trykket "ja" pĂ„ budet.

  • BĂžrsmeldingen ble sendt ut fĂžr eierne var enige seg imellom. Drama? Most likely

Hvorfor det er big deal? Dette er ikke bare en kapitalinnhenting. Det er en maktoverdragelse i sakte film. Hvis Altor takker ja, vil Frasers kontrollere over to tredjedeler av XXL – aka. de styrer sjappa.

  • XXL planlegger samtidig en ny emisjon for Ă„ hente opptil 200 millioner kroner, som skal brukes til Ă„ betale tilbake lĂ„net fra Frasers.

Zoom in: Hvis Frasers fÄr kontroll, har de muligheten til Ä ta XXL av bÞrs, kutte, restrukturere og kanskje snu skuta. Men det kan ogsÄ bli et massivt pengesluk i en allerede presset retailsektor.

Bak kulissene: XXL er ikke bare dĂ„rlig drevet – de er ogsĂ„ uheldige.

  • En forventet skatterefusjon fra Sveits pĂ„ 5,2 millioner CHF har uteblitt – akkurat nĂ„r de trengte den mest.

  • Sykkel-leveranser er forsinket, vĂ„ren er pĂ„ hell, og lageret fylles opp med produkter som ikke blir solgt i tide.

Bunnlinja: XXL er i ferd med Ä miste kontrollen over eget selskap. Altor rygger ut bakdÞra. Frasers gÄr inn hovedinngangen. Og midt i det hele stÄr en sportskjede som kanskje burde brukt mindre tid pÄ ekspansjon og mer tid pÄ Ä ha riktige varer i hyllene.

NYHETER

📒 Aider skal til utlandet: Aider gikk fra 0 til 1300 ansatte pĂ„ fem Ă„r – nĂ„ tar de showet til Danmark. Med en eks-BDO-topp pĂ„ laget og planen klar (kopier Norge-modellen, kjĂžr pĂ„ med oppkjĂžp og fart), er mĂ„let Ă„ disrupte regnskapsbransjen sĂžr for Svinesund.

đŸ—Łïž GrĂŒnderne gidder ikke vente pĂ„ politikken lenger – nĂ„ starter de valgkampen selv. NAST arrangerer en direktesendt debatt mellom Ap, H og Frp, der temaet er hvordan Norge faktisk skal bli en startup-nasjon. Skatt, kapital og talent stĂ„r pĂ„ menyen – og denne gangen er det startupene som stiller spĂžrsmĂ„lene.

💳 Nordmenn skylder nĂ„ svimlende 7616 milliarder kroner – og gjeldsveksten tikker stadig oppover, fra 3,8 % i mars til 4,1 % i april. Kommunene leder an i lĂ„negaloppen med en vekst pĂ„ 7,4 %, mens husholdninger og bedrifter henger tett pĂ„ i et gjeldsrace som ikke viser tegn til Ă„ bremse.

⛷ VM i GranĂ„sen skulle bli en finansiell opptur – i stedet ble det en kald dusj. DĂ„rlig vĂŠr og svakt billettsalg har spist opp mye av det planlagte overskuddet pĂ„ 20 mill. Regnskapet er fortsatt ikke klart tre mĂ„neder etter, og nye kostnader fortsetter Ă„ tikke inn.

🇾đŸ‡Ș Sverige utvider sexkjĂžpsloven til internett: NĂ„ risikerer du ett Ă„r i fengsel for Ă„ betale for live camshows eller skreddersydde OnlyFans-klipp – selv uten fysisk kontakt. Kritikerne kaller det et digitalt heksejaktforsĂžk som rammer uavhengige sexarbeidere og gjĂžr bransjen farligere, ikke tryggere.

HANDEL
Smutthullet Moncler bruker mot Trumps tollmur

Mens Trump trapper opp handelskrigen, finner amerikanske selskaper en kreativ vei utenom: et 36 Ă„r gammelt smutthull som kutter tollkostnader dramatisk – og helt etter boka, per CNBC.

Hva skjer? Stadig flere selskaper tar i bruk first sale rule – en lite kjent paragraf i USAs tollregler som lar dem betale toll basert pĂ„ produsentens pris, ikke hva de selv betaler.

  • Eksempel: En t-skjorte koster $5 fra kinesisk fabrikk til mellomledd i Hongkong, som sĂ„ selger den videre til USA for $10.

  • Med denne regelen betales toll pĂ„ $5, ikke $10. Halv pris, rett i lomma.

Hvorfor er det big deal?: Trumps strategi med hĂžye tollsatser er ment Ă„ presse produksjon tilbake til USA. Men hvis selskapene kan kutte tollregningen uten Ă„ endre leverandĂžrkjeden, mister hele strategien poenget.

  • Moncler kalte regelen en “betydelig fordel” i sin kvartalsrapport.

  • Kuros Biosciences har allerede endret logistikken for Ă„ kunne bruke den.

  • Traeger og Fictiv nevnte den direkte som et grep for Ă„ “minimere tollkostnader”.

Mellom linjene: Regelen er lovlig, men ikke plug-and-play. Du mÄ bevise at varen var ment for USA, dokumentere prisen pÄ fÞrste salg og fÄ leverandÞren med pÄ laget.

  • Det krever tillit – og leverandĂžrer er ofte lite lystne pĂ„ Ă„ avslĂžre marginene sine.

Det store bildet: Regelen har eksistert siden 1988, men fikk nytt liv da Trump satte opp tollene i 2018. NÄ, med nye runder pÄ gang, blar stadig flere selskaper tilbake i lovverket for Ä finne forsvar.

  • “Alle begynner Ă„ grave i dette nĂ„,” sier advokat Brian Gleicher.

  • “Hvis konkurrenten din bruker regelen og du ikke gjĂžr det, taper du,” advarer rĂ„dgiver Rich Taylor.

Bottom line: Mens Det hvite hus snakker om toll som vĂ„pen, spiller nĂŠringslivet et helt annet spill: De trykker pĂ„ en paragraf og halverer regningen. I Trumps tollkrig kan det hende det er lovverket – ikke produksjonen – som flyttes mest.

ETCETERA

📆 PĂ„ denne dagen: I 1940 bombes BodĂž av Luftwaffe. 60 prosent av byen legges i grus, og over 3 000 av byens 6 000 innbyggere blir huslĂžse, men bare 15 personer omkommer.

🚿 Dusjtanke: Det finnes ingenting i universet som alle er enige om.

🧐 Interessant: FDA godkjenner den fĂžrste blodprĂžven for Ă„ oppdage Alzheimers.

DAGENS TALL
Vinmonopolet tilbyr sluttpakker

Vinmonopolet har Ă©n flaske igjen i budsjettbaren – og den heter “frivillig sluttpakke.” Alle de 200 ansatte pĂ„ hovedkontoret har fĂ„tt tilbud om Ă„ slutte – med gullkantet fallskjerm, per Dagbladet.

Hvorfor skjer dette? Etter koronafesten har nordmenn gĂ„tt tilbake til gamle vaner: grensehandel, taxfree og uteliv. Det betyr Ă©n ting – fĂŠrre flasker solgt hos Polet. 3,5 millioner liter mindre i 2024, og salget faller fortsatt.

  • De mĂ„ kutte 100 millioner. Fort.

  • Sluttpakkene gjelder kun hovedkontoret. For nĂ„.

Hva de sier: Kommunikasjonssjef Kristin Welle-Strand sier de gjÞr alt de kan for Ä unngÄ oppsigelser, men utelukker det ikke hvis for fÄ takker ja.

Hva skjer videre? Fristen for Ă„ sĂžke er 2. juni. Styret skal ta endelig stilling til sparetiltakene i juni.

Selv om Vinmonopolet er eid av staten, mĂ„ de fortsatt fĂ„ Ăžkonomien til Ă„ gĂ„ rundt – med eller uten Riesling.

FLASHBACK
Wirecard: Tysklands Enron

Det begynte som en tysk suksesshistorie. Det endte som et Ăžkonomisk thrillerdrama.

La oss spole tilbake til juni 2020:

Wirecard, Tysklands stolthet innen fintech, hadde rukket Ä bli mer verdt enn Deutsche Bank. De prosesserte betalinger for alt fra netthandel til gambling, og ble omtalt som Europas svar pÄ PayPal.

HĂžytflyvende visjoner. Hypnotiserende vekst. BĂžrsverdi: $28 milliarder.

Og sĂ„ – poff.

Hvor ble det av 1,9 milliarder euro?

Det var spĂžrsmĂ„let da revisorene hos EY sa: “Vi finner ikke pengene.” De 1,9 milliardene skulle visstnok stĂ„ pĂ„ filippinske bankkonti. Spoiler: De fantes ikke.

I realiteten var Wirecard et korthus av kreativ bokfÞring, falske partnerskap og luftige transaksjoner. En omfattende svindel orkestrert av toppsjef Markus Braun og en kjerne av lojale medarbeidere, ifÞlge pÄtalemyndighetene.

Braun ble arrestert. Selskapet kollapset og sĂžkte insolvens. Og operasjonssjefen Jan Marsalek? Han tok den James Bond-ruten.

Koffert, kontanter og KGB?

Marsalek forsvant sporlþst rett fþr boblen sprakk. Ryktene sier han ble smuglet ut til Russland og beskyttet av etterretningstjenester – som en slags fintech-versjon av D.B. Cooper.

SĂ„ 
 hvordan kunne dette skje?

  • Tyske tilsynsmyndigheter sov i timen

  • Journalister som ropte “svindel” ble ignorert (eller saksĂžkt)

  • Investorer ble blendet av vekst og hype

Wirecard viste at selv glitrende tech-selskaper kan vĂŠre rene luftslott.

Moralen?

NĂ„r et selskap virker for godt til Ă„ vĂŠre sant – er det ofte nettopp det.

Kilde: Business Insider

MEME