Danmark testet AI på jobben

“You don’t have to see the whole staircase; just take the first step.” – Martin Luther King, Jr.

God morgen👋 Tidligere denne uka fikk kunstverdenen enda et bevis på hvorfor “ikke røre”-skiltene finnes. Et barn på Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam klarte å ripe opp et Mark Rothko-maleri verdt 600 millioner kroner i det som omtales som et "ubevoktet øyeblikk". Maleriet er nå sendt til konservatorer både i Nederland og internasjonalt, mens museet holder tett om hvem som skal plukke opp regningen. Hittil har ingen bananer blitt teipet over skaden.

BØRSEN

Markedet: Wall Street feiret åttende dag på rad i grønt, og det var Big Tech som sto for fyrverkeriet. Microsoft knuste forventningene med solide kvartalstall og sterk vekst i skyen, og aksjen skjøt opp 7,6 %. Meta fulgte tett bak med 4,2 % oppgang etter å ha levert både fete annonsetall og én milliard brukere på Threads – noe som fikk analytikere til å jekke opp kursmålet. Nasdaq danset høyest med 1,5 %, mens fryktindeksen VIX tok et steg tilbake.

NYHETER

🐦 Skal fikse hakkespett-problemet: Hakkespetter ødelegger norske kraftstolper for 260 millioner i året – men nå har en gründer funnet en løsning som lurer fuglene. Stig Skjelvik i Gridguard har utviklet en smart, patentert sensor som gjenkjenner hakkespettens trommemønster, identifiserer arten – og spiller av lyden av en rival. Fuglen tror stolpen er okkupert og flyr videre. Det som begynte med et sveitserost-lignende stolpebesøk i Trøndelag, kan nå bli big business internasjonalt. Over en tredel av verdens strømnett står fortsatt på trebein – og Gridguard vil være der og passe på at de blir stående.

🤖  Snart kan du shoppe med ChatGPT: OpenAI har skrudd opp tempoet i kampen mot Google med en ny shoppingfunksjon i ChatGPT. Brukere kan be om «de beste løpeskoene under 1500 kr», og få anbefalinger med bilder, anmeldelser og kjøpslenker – uten annonser eller sponsede plasseringer. Det er som å ha en personlig AI-assistent som faktisk bryr seg. Men før du blir gira: Dette gjelder ikke Norge (enda). På grunn av EØS-regler om personvern er funksjonen foreløpig blokkert her hjemme. Så mens resten av verden får hjelp til netthandelen, må vi fortsatt slåss med annonser og SEO-optimaliserte produktlister.

👔 "Affordable high-end" funker: Da Ola Mæle kjøpte halve Follestad for rundt 40 millioner i 2014, kalte avisene det et comeback. Tolv år senere ser det mer ut som et kupp. Siden den gang har kleskjeden økt omsetningen med 450 %, tredoblet resultatet – og delt ut 18 millioner i utbytte. Kjeden åpner nå butikker i Bergen og Stavanger, utvider flaggskipet i Bogstadveien til tre etasjer, og har begynt å pønske på Stockholm og København. Konseptet? "Affordable high-end" – klær folk fortsatt unner seg når de dropper hytte nummer to og elbil nummer tre. Med mål om 500 millioner i omsetning og 50 millioner i resultat, er Mæle langt fra ferdig: «Dette er en lang ball», sier han.

FLERE NYHETER

• Kohl’s kvittet seg med sin CEO etter bare 100 dager, da han ble tatt i å fikse en millionavtale for en leverandør han hadde et romantisk forhold til – en skandale kjeden knapt har råd til midt i butikknedleggelser og sviktende salg.

   

• Likestillingsloven: Kraemer Maritime slapp kravet om kvinner i styret ved å kutte antall medlemmer til to menn – et lovlig loophole som lar dem beholde gutteklubben intakt, med "effektivisering" som forklaring.

   

• Tre økonomer – som tidligere har vært uenige om oljeskatt, står nå samlet: Glem nye skattefordeler for små oljefelt. De kaller forslaget unødvendig, risikabelt og et dårlig trekk for både statsbudsjettet og klimamålene.

ARBEIDSLIVET

Danmark testet AI på jobben

AI skulle ta over kjedelige oppgaver, effektivisere jobben din, og gi deg mer tid til… ja, egentlig hva du vil.

Men i Danmark? Der fikk mange bare enda mer å gjøre. Per ArsTechnica

AI revolusjonen? Meh.

Økonomer fra University of Chicago og Københavns Universitet analyserte data fra 25 000 arbeidere og 7 000 arbeidsplasser, spesielt innen jobber som ofte nevnes i AI-skrekkhistorier — som regnskap, kundeservice og utvikling.

Konklusjon: Til tross for rask innføring av AI-verktøy som ChatGPT, fant forskerne ingen målbar effekt på lønn eller arbeidstid.

Men vent — gjorde det ikke ting enklere?

Jo, delvis. Rundt 64–90 % av brukerne i utsatte yrker sparte faktisk tid med AI, men gevinsten var… beskjeden. I snitt sparte folk 2,8 % av arbeidstiden. Det er omtrent én time i uka. Den timen brukte mange på:

• Å dobbeltsjekke AI-resultater

• Lage bedre prompt

• Eller, i lærernes tilfelle: Finne ut om elevene juksa med ChatGPT

Totalt fikk 8,4 % av arbeidstakerne nye arbeidsoppgaver på grunn av AI — også noen som ikke brukte verktøyet selv. Der forsvant mye av tidsgevinsten.

Hvem tjener egentlig på AI?

Selv blant de som sparte tid, økte bare 3–7 % lønna i samme takt. Resten av effektiviteten ser ut til å ha havnet i lomma på bedriften — ikke arbeidstakeren.

Så hva nå?

Dette er tidlig fase-data. Studier i USA har vist større effekt i spesifikke, AI-vennlige oppgaver.

AI har ikke (ennå) revolusjonert arbeidslivet. Den har snarere blitt en ny kollega: alltid på, ofte hjelpsom, men av og til en tidstyv i forkledning.

ETCETERA

📆 På denne dagen: I 1945, ved et kupp «bortfører» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet.

🚿 Dusjtanke: Noen ganger husker du at du har glemt noe, men du klarer ikke å huske hva det var.

🧐 Interessant: Matematiker løser algebraens eldste problem.

DAGENS HANDEL

Hvordan én mann teaset seg selv til konkurs

I 1981 var Adam Osborne kongen av datamaskiner.

Selskapet hans, Osborne Computer Corporation, lanserte Osborne 1 – verdens første bærbare PC (tenk: en symaskin med skjerm). Den veide 11 kilo og kostet fletta.

Folk elsket den. Salget gikk bananas.

Men så gjorde Osborne noe som burde vært forbudt i manualen for produktlanseringer.

En spoiler alert fra helvete

Midt i suksessen røpte han at det snart kom nye modeller – Osborne Executive og Osborne Vixen.

De skulle være raskere, bedre, sterkere.

Problemet? De eksisterte ikke enda.

Kundene tenkte “Hvorfor kjøpe nå når noe bedre er rett rundt hjørnet?”

Svaret ble: “Vi venter.”

Og da skjedde det uunngåelige:

• Salget av Osborne 1 tørket ut

• Lageret hopet seg opp

• Inntektene stupte

Osborne forsøkte å dumpe prisen for å tvinge inn penger, men skaden var gjort.

I september 1983 gikk selskapet konkurs.

Osborne-effekten

I tech-bransjen er dette nå et eget begrep:

Når et selskap ødelegger sitt nåværende produkt ved å tease et fremtidig et for tidlig.

MEME